Om gyngende bruer og sjøsyke trafikkanter

Osterøybrua har siden åpningen skremt opp både lokalbefolkningen, vegmyndighetene og lokalpolitikerne i Bergen. Bildene av bruas vedvarende og kraftige gynging i ganske normal vind, har gått landet rundt og har til og med vakt oppsikt utenfor landets grenser.

Allerede mot slutten av byggeperioden, i 1997, oppsto det fra tid til annen kraftige svingninger. For Vegvesenet var fenomenet ikke ukjent. Allerede fem år tidligere ble tilsvarende konstatert på Gjemnessundbrua i Møre og Romsdal. Forutgående vindtunnelforsøk hadde da også vist at dette kunne oppstå under spesielle vindforhold, nemlig ved svært jevn vind med konstant styrke.

Geografien på brustedet, et forrevent kystlandskap, indikerte imidlertid at vinden tvert imot ville være svært urolig og turbulent. Man vurderte derfor svingningsfaren som liten.

Galloping Gertie

Svingningene vakte behørig oppsikt og engstelse blant publikum. Mange hadde også sett det legendariske amatørfilmopptaket fra Tacoma Narrow Bridge, også kalt ”The Greatest Camera Scoop of all Time”. Denne brua i staten Washington i USA styrtet sammen den 7. november 1940, bare fire måneder etter åpningen, under en middels storm som forårsaket kolossale svingninger i brubanen. I løpet av sitt korte liv gynget denne brua så hyppig at den fikk tilnavnet ”Galloping Gertie”. Ulykken lærte imidlertid verdens brukonstruktører hvordan hengebruer ikke skal konstrueres. Det fører for langt her å forklare den prinsipielle forskjellen mellom ”Gerties” katastrofale og våre bruers ubehagelige, men ufarlige svingninger.

Det bør imidlertid bemerkes at våre bruer er konstruert slik at vinden må opp i godt over 200 km/t før en tilsvarende hendelse kan inntreffe. Den type svingninger som vi har observert, opptrer kun ved moderate hastigheter og dør ut når vinden øker. Kontrollberegninger viste også at svingningene ikke innebar noen fare for brua eller brukerne. I Møre og Romsdal valgte man derfor å informere publikum og leve med fenomenet.

Påmontert Skovel.

Når brua gyngar

Osterøybruas svingninger fem år seinere viste seg imidlertid å være ganske annerledes ubehagelige. Ikke bare var hyppigheten større, men også svingningenes størrelse, varighet og form viste seg å være mer skremmende enn observert tidligere. Våren 1999 startet et overvåkningsprogram der dette ble registrert på video. Samtidig gjennomførte Vegdirektoratet et prosjekt som kartla metoder for demping av svingninger i hengebruer. Det ble også laget en egen informasjonsbrosjyre med tittelen ”Når brua gyngar” for å berolige publikum. Men en episode med svært kraftige og raske svingninger den 14. august i fjor avgjorde saken: Dette må bringes til opphør. En ny kontrollberegning viste fortsatt ingen fare for bruas bæreevne og levetid, men for brukerne stilte saken seg annerledes. Svært få ønsker å krysse en bru som gynger som en båt på opprørt hav.

Vegdirektoratets prosjekt hadde heldigvis en klar konklusjon: Det sikreste botemiddelet er såkalte ledeskovler, montert på oversiden eller undersiden av brubanen. Fra moderne biler kjenner vi bruken av spoilere, og funksjonen er nokså tilsvarende en hekkspoiler på en bil. Bak bilen dannes virvler som gir et bremsende sug. Helt tilsvarende skapes det et sug på lesiden av en brubane, et rytmisk sug som kan sette i gang og opprettholde svingninger. Skovlene, eller spoilerne om man vil, ødelegger og demper denne virveldannelsen på en slik måte at suget blir mindre. For bilen betyr det lavere drivstoffutgifter, for brua – demping av svingningene.

Svingte som aldri før

Høsten 1999 ble arbeidet med skovlene igangsatt. Produksjonen startet opp like etter nyttår og straks over påske startet montasjen. Ironisk nok opplevde brua sine kraftigste svingninger noen sinne kort etter at noen få skovler var montert. Brua måtte stenges og arbeidet stoppet opp i to dager. Onde tunger hevdet at de monterte skovlene bare gjorde vondt verre.

Den 9. mai var imidlertid alle skovler på plass og i løpet av sommeren og høsten har brua, samt forhåpentligvis lokalbefolkningen, falt til ro. I perioden mai til september i fjor, ble det observert 21 episoder med til dels kraftig gynging. I samme periode i år er ingen slike episoder registrert. Brua er under konstant oppsyn av betjeningen i bomstasjonen og de har ingenting å melde. Det hender riktignok fra tid til annen at brubanen duver litt i de vestlandske vindkast, men det er helt normalt for en så slank konstruksjon og gir ingen grunn til engstelse.

Sjefing. Arne Vangsnes,
Vegdirektoratets Bruavdeling
Siv.ing. Knut Gjerding-Smith,
Haug og Blom-Bakke A/S
Alle foto: Copyright (c) HAUG OG BLOM-BAKKE AS